Hva er indre og ytre motivasjon?

Forskere har i mange år ment at atferden til oss mennesker drives av to forskjellige former for motivasjon, indre og ytre. Man ser på menneskets drivkraft som todelt. Det er som om vi har to forskjellige motorer.

Den indre motivasjonen driver oss til å gjøre handlinger fordi handlingen føles bra i seg selv, fordi vi liker å gjøre det, eller fordi handlingen føles meningsfull. Når vi leser en bok fordi vi synes den er spennende, drives vi av indre motivasjon.

Den ytre motivasjonen driver oss til å gjøre handlinger fordi vi håper på å få belønning utenfra, eller vi prøver å unngå negative konsekvenser. Når vi leser en bok for å få en god karakter på eksamen, drives vi av ytre motivasjon.

I hverdagen vår påvirkes vi stadig av både indre og ytre motivasjon. Begge “motorene” er aktive gjennom dagen. Noen ganger leser vi en bok både fordi den er spennende, men også fordi vi ønsker å få en god karakter på eksamen.

Hvilken er “best”?

Vi trenger både indre og ytre motivasjon i livene våre. Hvis vi bare gjør ting fordi vi ønsker belønning eller vil unngå straff, vil livet føles lite meningsfullt og vi blir utbrente. Hvis vi bare gjør de tingene som føles bra, vil vi slite med å oppfylle samfunnets krav. Livet er ikke lagt opp til at vi bare kan gjøre det vi føler for hele tiden.

Ytre motivasjon er ofte veldig effektivt på kort sikt. Det er som en motor som virker raskt, men som har kortvarig effekt. Hvis du har en sønn som har det rotete på rommet er den raskeste måten å få han til å rydde det å si “du får 1000 kroner hvis rommet er ryddet innen kl 20 i kveld” (ytre motivasjon). Problemet med denne fremgangsmåten er at rommet fort blir rotete igjen. Motivasjonen virket, men gikk fort over, så snart belønningen var innkassert.

En indre motivasjons-approach ville vært å ha en samtale med sønnen om rydding. Man kunne spurt “Hvordan vil du ha det på rommet?”. “Hva synes du er vanskelig med å rydde?” “Hva liker du med å rydde?”. Ved å utforske sønnens tanker og følelser knyttet til ryddingen kan man prøve å stimulere den indre motivasjonen. Problemet med denne fremgangsmåten er at man ikke har noen garanti for at den virker, og at det kan ta lang tid fra “gnisten” vekkes til han faktisk får ut fingeren og rydder.

Fordi ytre motivasjon er effektivt (på kort sikt) og indre motivasjon er mer saktevirkende og uforutsigbart, vil folk flest ty til ytre motivasjon når de prøver å påvirke andre (og seg selv). Dette ser vi også i samfunnet.

Det moderne samfunnet har mange eksempler på ytre motivasjon. Skolesystemet og arbeidslivet er preget av ytre motivasjonsfaktorer som lønn, karakterer og lover og regler som man straffes for å bryte. Den ytre motivasjonen vår er “mettet”. Den indre motivasjonen derimot er mindre benyttet.

Men, når noen skal gjennomføre betydelige og viktige endringer i livet sitt kommer ofte ytre motivasjon til kort. Ja vel, det kan være effektivt på kort sikt. Vi klarer å nipugge kvelden før eksamen, gå ned noen raske kilo under en diett, eller gjennomføre tre knallharde treningsøkter første uka i januar, men å få til varig endring er mer krevende. De fleste skippertaksstudenter legger fra seg bøkene etter eksamen. De fleste som går ned i vekt etter en diett legger på seg igjen, og de fleste som er medlem av treningsstudioer drar sjelden på trening.

Hvorfor er ytre motivasjon så kortvarig, og indre motivasjon så vanskelig å kultivere? For å svare på det må vi vite litt om overrettferdiggjøringseffekten. (Forferdelig navn, jeg vet)

Hva er overrettferdiggjøringseffekten?

Overrettferrdiggjøring, (over-justification på engelsk) er et kjent fenomen blant forskerne. Det viser seg nemlig at indre og ytre motivasjon er avhengige av hverandre. De er ikke to motorer som kjører på med sitt, men de påvirker hverandre.

Overrettferdigjøringseffekten: overdreven ytre motivasjon svekker den indre motivasjonen.

Dette er illustrert gjennom mange studier. Det klassiske eksempelet er at man studerer en gruppe barn som er glade i å tegne. Så gir man et utvalg av barna belønning; de får diplom for å levere inn en tegning (ytre motivasjon). Så undersøker man hvor glade de er i å tegne i tiden etterpå. Det viser seg at de som får ytre motivasjon for noe de allerede er indre motivert til å gjøre, blir mindre interessert i tegning i tiden etterpå. Den indre motivasjonen til å tegne blir svekket.

(Dette betyr ikke at ytre motivasjon alltid er dårlig. Man kan gi belønning på måter hvor det har mindre påvirkning på den indre motivasjonen. For eksempel så viser det seg at hvis man gir belønning i form av oppmuntringer, belønner tilstrekkelig hardt arbeid, eller gir belønning som en overraskelse har det mindre negativ innvirkning på den indre motivasjonen.)

Overrettferdiggjøring gjør seg gjeldende i mange deler av livet. Vi kan oppleve det på skolen hvor det stadige jaget etter karakterer gjør at vi mister gleden vi opprinnelig hadde over det vi studerte. Vi kan oppleve det på jobb, hvor fokus på mål, inntjening og resultater gjør at jobben ikke føles like meningsfull. Vi kan oppleve det i hverdagen, når maset om likes og kommentarer på sosiale medier tar fra oss gleden av å dele bilder og opplevelser fra hverdagen med vennene våre.

Hvordan påvirker indre og ytre motivasjon vår evne til å heie på andre?

Overrettferdiggjøring kan også virke inn i relasjonene vi har til andre. I eksempelet over, hvor vi har en sønn som har det rotete på rommet, er det fristende å ty til ytre motivasjon når vi skal “motivere” han til å få det ryddig. Kanskje gir vi en konkret belønning eller straff (“Det blir ikke ukelønn hvis rommet er så rotete”), eller kanskje bruker vi mer nyanserte former for ytre motivasjon. Vi kan for eksempel gi komplimenter (“Så flink du var som ryddet!”) eller kritikk (“Rommet ditt ser ut som en svinesti!”). I begge tilfeller legger vi på et press utenfra om at vi synes det hadde vært best hvis du ryddet rommet ditt.

Dette presset vi legger på menneskene rundt oss bidrar til en usagt, men hele tiden tilstedeværende ytre motivasjon. Vi kan føle den rundt oss som stolthet, når vi gjør noe som vi tror andre hadde likt, eller skam, når vi gjør noe vi tror andre ikke hadde likt. Denne ytre motivasjonen kan også bidra til å kvele vår indre motivasjon.

Sønnen kan sitte på rommet sitt som flommer over av søppel og skittentøy, men samtidig kjenne en sterk motstand mot å rydde. Ikke fordi han liker å ha det ryddig, men fordi han kjenner en trass. Mamma og pappa lever i bakhodet på han med strenge pekefingre og oppmuntrende innspill. Selv uten at noen har sagt noe spiller overrettferdiggjøring inn og virker kvelende på den indre motivasjonen til å rydde, akkurat som et diplom virket negativt på barnas indre motivasjon til å tegne.

Hvis vi skal klare å heie på andre må vi ta hensyn til overrettferdiggjøringseffekten. Vi må passe oss for å bruke for mye ytre motivasjon, og heller se om vi kan stimulere og forsterke den andre motoren; den indre motivasjonen.

Avslutning

Jeg håper du liker å få disse epostene. Det er nå over 400 personer som er påmeldt dette nyhetsbrevet. Det føles bra å kunne dele erfaringer og lærdom fra min motiverende intervju-tilværelse med dere. Hvis du har ønsker om hva jeg skal ta opp i neste ukes nyhetsbrev, si gjerne fra ved å svare på denne eposten. Og del gjerne nyhetsbrevet videre med andre du tror kan ha glede av det. Du kan for eksempel videresende denne eposten til en kollega på jobben?

Meld deg på nyhetsbrevet her: https://hermanegenberg.ck.page/​
Nettside med kontaktskjema her: https://www.hermanegenberg.com/​
Link til podkaster og musikk her: https://linktr.ee/hermanegenberg​

​

​