Om å hjelpe andre mennesker


En lam mann fra Vietnam

For noen år siden gravde arkeologer fram et interessant funn i Vietnam. Når de undersøkte levningene fra en 4000 år gammel gravplass fant de et menneske på omtrent 30 år med en alvorlig medfødt skjelettsykdom. Ut ifra undersøkelsene kunne forskerne anslå at han hadde vært lam og totalt hjelpetrengende i over ti år. Likevel var han blitt tatt vare på av sine egne.

Dette er bare et av mange eksempler på prehistoriske mennesker som har vært avhengige av hjelp fra de rundt seg for å overleve. Jeg prøver å se for meg hvor krevende det må ha vært å overleve i steinalderen, med lammelser i bein og armer. Det er rørende at familie og venner til den funksjonshemmede mannen har sørget for å hjelpe han med alle sine behov, til tross for at de levde i små flokker kun armert med steinredskaper mot naturens nådeløse utfordringer.

Det faller oss naturlig å hjelpe andre mennesker

Denne historien sier noe om menneskers medfølelse og vilje til å hjelpe hverandre. At mennesker er snille og hjelpsomme er ikke et moderne fenomen, men en innebygget egenskap. Dette gjør oss til gode flokkdyr. Vi er laget for å være medmennesker for hverandre.

Når barnet vårt gråter, strømmer vi til for å hjelpe. Når en venn fryser, tilbyr vi jakka vår. Når vi hører om en katastrofe på tv, donerer vi penger til hjelpearbeidet. Vi trenger ingen argumenter. Vi trenger ingen overtalelse. Det går av seg selv.

Selv om vi ikke trenger argumenter for å hjelpe andre, så finnes det mange. Når vi hjelper andre føles det bra. Hvis vi lykkes med å hjelpe de rundt oss, kan vi forvente å få hjelp tilbake når vi trenger det selv. Hvis du inspirerer dine venner, din familie og dine kollegaer til suksess, er det naturlig at det drypper tilbake på deg.

I tillegg finnes det mange eksempler på at å hjelpe andre har en positiv effekt på egen velvære. I et studie av pasienter med sykdommen multippel sklerose gjorde forskeren Carolyn Schwartz et spennende eksperiment. Hun lærte opp en gruppe med pasienter i enkle kommunikasjonsferdigheter, og satte dem i arbeid med å hjelpe de andre pasientene med samme sykdom gjennom støttesamtaler og oppfølging via telefon.

Etter å ha undersøkt hvordan pasientene hadde det i etterkant av programmet fant hun at de personene som hadde fått i oppgave å hjelpe de andre, hadde fått det mye bedre! De var lykkeligere, friskere og hadde bedre selvtillit. Pasientene som hadde fått hjelp hadde hatt en viss bedring de også, men ikke like mye som hjelperne.

Det er mange gode argumenter for hvorfor vi skal hjelpe andre mennesker, men selv hvis det ikke hadde vært noen gode argumenter, hadde vi likevel ønsket å hjelpe. Vi mennesker er født med medfølelse og vilje til å hjelpe. Men hvordan overfører vi vår iver etter å gjøre godt, til effektiv handling?

Å hjelpe andre er krevende

Jeg er lege og stipendiat, og er så heldig at jeg får være med på å utdanne fremtidens leger. Jeg har undervisning for medisinstudentene i klinisk kommunikasjon, det vil si kommunikasjon med pasienter. I undervisningen er det lett å se hvor mye medfølelse og iver etter å hjelpe studentene har.

Jeg skulle veilede en liten gruppe ferske studenter med å ta opp sykehistorien til en pasient. I dette tilfellet brukte vi en pasient som tidligere hadde hatt et hjerteinfarkt, og studentens oppgave var å innhente informasjon om brystsmertene pasienten hadde hatt den gangen. (Å vurdere brystsmerter er et viktig læringsmål for studentene.)

Pasienten hadde imidlertid nylig falt og under samtalen kom det fram at hun hadde vondt i skulderen. (Hun stilte likevel opp som frivillig pasient til undervisningen. Nok et eksempel på hjelpsomhet).

Selv om studentene hadde en klar oppgave om å utforske brystsmertene, ble de svært distrahert av de akutte skuldersmertene. De klarte ikke la være å spørre ut pasienten om hvor det gjorde vondt og kom med råd til hvordan hun kunne få det bedre. De var mer opptatt av å hjelpe pasienten med sine skuldersmerter, enn å la pasienten hjelpe dem med å lære om brystsmerter.

Målet til pasienten med å delta på undervisningen var ikke å få hjelp eller trøst for skuldersmertene. Det hadde hun allerede vært hos fastlegen for. Hun ønsket å bidra til at de skulle bli gode leger som kan fange opp et hjerteinfarkt før det er for seint. Studentenes medfølelse ble til hinder for dette.

Slike eksempler ser jeg hele tiden, hvor vår vilje til å hjelpe overstyrer våre egne mål og behov. Det er en fantastisk egenskap ved oss mennesker. Jeg har ikke vært borti en student som trenger hjelp til å få mer “snillhet” eller medfølelse. Snarere tvert i mot, noen ganger kommer “snillheten” i veien for at vi faktisk kan hjelpe effektivt.

Hvordan lykkes med å hjelpe andre

Selv om vi ønsker å hjelpe hverandre, er det ikke alltid vi lykkes med det. Noen ganger finner vi ikke ut hvorfor barnet gråter. Noen ganger fanger vi ikke opp at vennen vår fryser. Og noen ganger donerer vi penger til en god sak som ikke klarer å bruke pengene effektivt.

Jeg er særlig opptatt av en spesifikk type hjelp, nemlig hvordan vi kan støtte og inspirere andre mennesker. Hvordan vi kan heie på dem og hjelpe dem å skape endring i livet sitt.

Denne formen for hjelp er nemlig krevende. Alle foreldre vil at barna sine skal leve friske og sunne liv. Alle ledere vil at sine ansatte skal være glade og produktive på jobb. Alle helsearbeidere vil at pasientene skal bli motivert til å gjøre gode endringer i livet sitt. Vi prøver så godt vi kan å heie på dem rundt oss, men det viser seg at dette kan være svært vanskelig.

Selv om det faller oss naturlig å ville hjelpe hverandre, er det ikke nødvendigvis naturlig å lykkes med å hjelpe hverandre. Å inspirere, støtte og heie på dem rundt oss er etter min mening en ferdighet som alle kan lære, men som krever at vi gjør noen ting stikk motsatt av det som faller oss naturlig. Denne ferdigheten er rett og slett ikke intuitiv.

For å bli gode til å hjelpe hverandre krever det at vi lærer litt om vår egen psykologi, litt om hvordan motivasjon og endring fungerer, og litt om hvordan vi kan kommunisere effektivt med hverandre.

Jeg drømmer om at vi mennesker blir bedre til å heie på og inspirere hverandre. Der har vi mye å gå på. De fleste av oss faller ofte i fella med å korrigere, fikse og pushe den andre, noe som skaper mer frustrasjon enn noe annet. Motiverende intervju er en gave til oss mennesker, fordi den gir oss svar på hvordan vi kan skape hjelpsomme samtaler om endring, vekst og utfordringer vi står overfor.

Derfor er jeg så opptatt av å formidle kunnskap forankret i motiverende intervju-metoden gjennom dette nyhetsbrevet, podkast og i undervisningen til medisinstudenter. Det er en herlig og givende jobb, og forhåpentligvis blir det resultater av det: En ny generasjon mennesker, som er like medfølende som de Vietnamesiske steinalderfolka, men som i tillegg er utrustet med kunnskap og holdninger som gjør oss til effektive støttespillere.

Avslutning

Jeg håper du liker å få disse epostene. Det er nå over 400 personer som er påmeldt dette nyhetsbrevet. Det føles bra å kunne dele erfaringer og lærdom fra min motiverende intervju-tilværelse med dere. Hvis du har ønsker om hva jeg skal ta opp i neste ukes nyhetsbrev, si gjerne fra ved å svare på denne eposten. Og del gjerne nyhetsbrevet videre med andre du tror kan ha glede av det. Du kan for eksempel videresende denne eposten til en kollega på jobben?

Meld deg på nyhetsbrevet her: https://hermanegenberg.ck.page/
Nettside med kontaktskjema her: https://www.hermanegenberg.com/
Link til podkaster og musikk her: https://linktr.ee/hermanegenberg

Herman Egenberg

Lege, phd-stipendiat og motiverende intervju-lærer ved UiO. Skriver og lager podkast om motivasjon, endring, psykologi og kommunikasjon.

Read more from Herman Egenberg

Hva er indre og ytre motivasjon? Forskere har i mange år ment at atferden til oss mennesker drives av to forskjellige former for motivasjon, indre og ytre. Man ser på menneskets drivkraft som todelt. Det er som om vi har to forskjellige motorer. Den indre motivasjonen driver oss til å gjøre handlinger fordi handlingen føles bra i seg selv, fordi vi liker å gjøre det, eller fordi handlingen føles meningsfull. Når vi leser en bok fordi vi synes den er spennende, drives vi av indre motivasjon....

Sommerprosjekt med bokskriving Jeg har bestemt meg for å bruke juli til å jobbe med boka mi. Jeg gruer meg litt. Tidligere, når jeg har jeg hatt lengre skriveperioder, har det vært utfordrende. Det er vanskelig å få gjort like mye som jeg håper før jeg starter. Denne gangen har jeg valgt å eksperimentere med en ny arbeidsflyt som jeg håper vil bidra til å bevare gnisten gjennom hele sommeren. Prøver ut ny arbeidsflyt Det første jeg gjør når jeg kommer til pulten er å åpne Microsoft Teams....

"Motiverende intervju" er et dårlig navn Motiverende intervju-metoden har spredd seg over hele verden, og brukes i stadig flere bransjer. Metoden har blitt populær fordi den er klok, effektiv og nyttig for å ha samtaler om endring. Jeg er stor fan av motiverende intervju, men jeg er IKKE så fan av navnet. Navnet motiverende intervju er usexy. Man får ikke lyst til å bli utsatt for et motiverende intervju. Navnet er heller ikke særlig beskrivende. Et motiverende intervju føles hverken som et...