profile

Herman Egenberg

Diskrepans

Published about 1 month ago • 6 min read

Forrige uke ba jeg dere sende inn forslag til tema for neste nyhetsbrev. Det kom flere svar. En av de som sendte inn var Elisabeth. Hun skrev:

"Tusen takk for fine nyhetsbrev! Mulig du har skrevet om det før, men jeg ønsker å høre mer om diskrepans. Hvordan få fram diskrepans på en mest mulig respektfull måte? Jeg bruker motiverende intervju aktivt i min jobb som fagutviklingssykepleier på en psykiatrisk avdeling."

Diskrepans er et tema jeg ennå ikke har skrevet om i nyhetsbrevet. Det er et hyppig brukt begrep i motiverende intervju-bøkene. Jeg bruker sjeldent begrepet når jeg underviser studenter eller holder foredrag for helsepersonell om motiverende intervju for nybegynnere.

Diskrepans er nyttig for erfarne motiverende intervju-utøvere

Motiverende intervju bruker flere fagbegreper, som for eksempel:

Ambivalens
Korrigeringsrefleks
Endringssnakk
Mestringstro
Motstand
Fremkalling

Når noen skal lære motiverende intervju for første gang er det mye å sette seg inn i. Ikke bare skal man lære en ny metode, men man skal også lære noe om hvordan menneskesinnet fungerer og bryte opp sterke innarbeidede kommunikasjonsvaner. Selv den mest lærevillige student vil kun ha kapasitet til å ta inn noen få nye begreper i løpet av en forelesning eller et kurs før han blir overveldet.

Derfor prøver jeg å være selektiv med hvor mange nye begreper jeg innfører, og erfaringsmessig skaper diskrepans-begrepet ofte mer forvirring enn forståelse, i hvert fall for nybegynnere. Men for de av dere som jobber med motiverende intervju og har de fleste begrepene på plass er diskrepans svært nyttig å reflektere over.

Definisjon

Diskrepans betyr uoverensstemmelse. I en motiverende intervju-sammenheng vil diskrepansen være en uoverensstemmelse mellom slik personen ønsker at livsutfoldelsen skal være, basert på sine verdier og ambisjoner, og slik den faktisk er. Når diskrepansen kommer fram i samtalen kan den bidra til motivasjon og en følelse av "dette må jeg gjøre noe med!"

Diskrepansen kommer ofte til uttrykk gjennom utsagn i samtalen. Personen kan for eksempel si "Det er jo helt idiotisk at jeg snuser og samtidig prøver å fortelle barna mine at de ikke bør gjøre det" eller "Jeg er jo egentlig veldig opptatt av helsa mi, så det er rart at jeg spiser så mye usunt på kveldene."

Når vi har et motiverende intervju med noen som ønsker å få til en endring så søker vi etter denne diskrepansen. Vi spør aktivt etter fordeler og ulemper og hjelper personen reflektere høyt. Når det kommer et slikt diskrepans-utsagn er det naturlig å stoppe litt opp og si: "Fortell mer om det!"

Mange studenter blander begrepene ambivalens og diskrepans. Ambivalens er knyttet til en spesifikk endring. Det er fordeler og ulemper med det meste, og vi kan ha motstridende tanker og følelser om alt vi gjør. Diskrepans derimot er noe mer dyptgående. Jeg liker å se for meg menneskehjernen som en enorm bunt av tanke- og følelsestråder. Ambivalens er når du har tråder som går i forskjellige retninger. Diskrepans er når disse trådene har dannet en skikkelig vanskelig knute. Knuta kan skape stress, smerte og ubehag.

Å utforske diskrepans

Elisabeth spør også: "hvordan få fram diskrepans på en mest mulig respektfull måte".

Diskrepans er ofte tett forbundet med skam. Vi mennesker gjør masse som ikke er i overensstemmelse med slik vi egentlig ønsker å leve og være. Vi blir påvirket av tankefeller, avhengigheter og ytre påvirkning. Alle har diskrepans i livet sitt, og det kan lede til en følelse av at vi ikke er gode nok. Det kan være vanskelig å innrømme det overfor seg selv, i hvert fall i samtale med en annen.

Derfor er det, som Elisabeth sier viktig å få fram dette på en respektfull måte. Jeg tror nøkkelen til dette ligger i å anerkjenne at diskrepans er noe alle kan ha. Det kan være gode grunner til at overspiseren overspiser, alkoholikeren drikker og sofagrisen ikke kommer seg på trening. Vi kan møte personen med nysgjerrighet og medfølelse. Ved å bekrefte for den andre at vi både forstår og aksepterer "ulogisk" atferd kan vi gi den andre rom til å utforske sin indre uoverensstemmelse i trygge rammer.

Diskrepans har også en tendens til å vekke korrigeringsrefleksen i oss. Det er lett for oss som står utenfor å gjenkjenne diskrepansen. Da kan det være fristende å si ting som "skjønner du ikke at drikkingen ødelegger livet ditt?" eller "Du sier jo at du vil være ærlig, så hvorfor lyver du for familien din?" Men når vi påpeker diskrepansen skaper vi som regel motstand og får personen til å komme i forsvar. Hvis vi i stedet bruker kommunikasjonsferdighetene fra motiverende intervju, kan vi hjelpe personen til å utforske diskrepansen sin selv.

Gullet i et motiverende intervju er nettopp denne utforskingen. Når personen setter ord på sine tanker og følelser knyttet til en endring skjer det noe. Personen får aha-opplevelser og ideer til endringer de kan gjøre. De får motivasjon til å ta affære.

Hvordan få frem diskrepans

  • Still åpne spørsmål
  • Gi personen bekreftelse på at det er vanlig å ha uoverensstemmelser i livet
  • Gjenkjenn følelsesladet innhold og spør "vil du si litt mer om det?"

Hvordan ikke få frem diskrepans.

  • Møt personen på en fordomsfull måte
  • Påpeke diskrepansen
  • Hopp over utforskningsfassen og gå rett på planlegging
  • Fyll samtalen med informasjon og råd, slik at personen ikke slipper til med sitt

Hva hvis personen fornekter sin diskrepans?

En vanlig reaksjon på å ha slik diskrepans i livet er at vi fornekter det. Det er slitsomt for hjernen å leve med at vi ikke lever etter våre mål og verdier. Derfor gjemmer vi dette ubehaget langt ned i underbevisstheten, slik at vi slipper å forholde oss til det. Dette skjer særlig når man har liten tro på at man kan gjøre noe med problemene sine (tillært hjelpeløshet), eller hvis man sliter med å vise sårbarhet.

Hva gjør vi hvis personen fornekter sin diskrepans? Som samtalepartner er det fint hvis vi kan uttrykke for den andre at det er greit å ønske at ting var annerledes, selv om du ikke ser hvordan du kan gå fram for å endre det. Det er lov å si "Jeg vil egentlig ikke bruke amfetamin, men jeg ser ikke hvordan jeg kan klare å slutte her og nå". Hvis vi klarer å skape trygge rammer i samtalen gjennom bekreftelse, aksept og medfølelse blir det lettere for personen å være ærlig med seg selv om sine indre uovernstemmelser.

En annen måte å fremme diskrepans er å styrke mestringstroen. Det kan vi for eksempel gjøre ved å veilede personen gjennom endring på et annet, kanskje enklere område i livet. Hvis personen for eksempel har et fornektende forhold til sin egen alkoholbruk, kan man velge å fokusere på noe annet som er viktig for personen. Ved å få til å gjennomføre en prosjekt i samarbeid med deg styrkes troen på at hun kan få til ting i livet, og personen kan finne motet til å innse at alkoholen faktisk gjør mer skade enn godt for henne.

Et eksempel på dette opplevde jeg da jeg jobbet med en pasient med stor overvekt og schizofreni. Hun var overbevist om at hun var gravid med firlinger, noe som kunne tolkes som en fornektelse av overvekten. Hun ville ikke gjøre noen endringer kosthold, fordi det var unødvendig. Jeg veiledet henne gjennom en urelatert endring, hvor hun ønsket å spille mer piano i hverdagen. Etter å ha lykkes med dette viste hun større innsikt i sin egen situasjon og tok selv initiativ til å ta opp kostholdsendring som neste "prosjekt".

Stole på prosessen

Noe det viktigste jeg har lært av å ha samtaler om endring mer personer er å tørre å stole på motiverende intervju-prosessen. Før klarte jeg ikke helt å tro på at personen kom til å gjøre endringer hvis jeg bare satt og lyttet til personen snakke. Jeg trodde jeg måtte ha "løsningen" på problemet deres. Det førte til at jeg rushet gjennom den utforskende delen av samtalen for å komme meg til planleggingsdelen. Men jo mer erfaring jeg har fått, desto mer har jeg blitt opptatt av å la personen utforske sine indre tanker og følelser og forhåpentligvis få frem diskrepans i samtalen.

Diskrepans er knuter av skam og utilfredshet over å ikke leve livet slik som man vil. Det krever tid og trygghet for en person å tørre nærme seg sannheten om livssituasjonen sin, men hvis vi kombinerer god fremkalling av diskrepans med klok og tålmodig veiledning, kan vi bidra til viktige endringer i menneskers liv.

Avslutning

Jeg håper du liker å få disse epostene. Det er nå over 400 personer som er påmeldt til dette nyhetsbrevet. Det føles bra å kunne dele erfaringer og lærdom fra min motiverende intervju-tilværelse med dere. Hvis du har ønsker om hva jeg skal ta opp i neste ukes nyhetsbrev, si gjerne fra ved å svare på denne eposten. Og del gjerne nyhetsbrevet videre med andre du tror kan ha glede av det.

Meld deg på nyhetsbrevet her: https://hermanegenberg.ck.page/
Nettside med kontaktskjema her: https://www.hermanegenberg.com/
Link til podkaster og musikk her: https://linktr.ee/hermanegenberg

Herman Egenberg

Lege, phd-stipendiat og motiverende intervju-lærer ved UiO. Skriver og lager podkast om motivasjon, endring, psykologi og kommunikasjon.

Read more from Herman Egenberg

Jeg intervjuet nylig Anniken Binz til podkasten min. Anniken har lang erfaring med coaching og mental trening og jeg var interessert i å lære mer om hva som var forskjellen på coaching og motiverende intervju. Episoden kan høres her. Hva er coaching? Jeg har klippet denne definisjonen fra Den Norske CoachForening: "Coaching er en løsningsorientert prosess som handler om å frigjøre og utvikle menneskets potensial. Det handler om å bringe mennesket fra nåværende situasjon til en ønsket endring...

3 days ago • 2 min read

Et vanlig spørsmål jeg får fra deltakere på foredrag eller kurs: "Kan man gjøre motiverende intervju, for eksempel på barna, uten at de merker det?" Eller sagt på en annen måte: funker det med snikmotiverende intervju? Det korte svaret er nei. Det lange svaret får du her: Eksempel på snikmotiverende intervju Jeg husker en gang jeg da jeg jobbet som lege på akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål. Jeg hadde kveldsvakt og tok imot en eldre kvinne som ble innlagt for depresjon. Jeg hadde...

13 days ago • 3 min read

Kurs-Turné Denne uka har jeg vært på kurs-turné! Det starta på tirsdag, da jeg holdt et fem timers kurs i motiverende intervju for leger i spesialisering i allmennmedisin i Bodø. På onsdag hadde jeg en tre timers workshop om MI for lærere og rådgivere i Karriere Buskerud og fredag holdt jeg et foredrag om motiverende intervju for de ansatte ved Brystdiagnostisk Senter på Radiumhospitalet. Det er alltid gøy å lære bort motiverende intervju til nysgjerrige og lærevillige deltakere på kurs og...

20 days ago • 2 min read
Share this post